Å være bonde i Zambia

Over halvparten av befolkningen i Zambia er sysselsatt innen jordbruk, noe som gjør det til en av landets viktigste inntektskilder, sammen med sektorer som kobber, kraftproduksjon og turisme. De aller fleste bøndene er småskala-bønder, faktisk utgjør disse rundt 90% av produsentene. Å være bonde i Zambia er svært krevende. Det er tøft å klare å produsere nok mat til egen familie, i tillegg til å ha et overskudd man kan selge for å tjene penger. Spesielt de siste årene har klimaendringene gjort livet som bonde ekstra tøft.

Klima- og ulikhetskrise

Siden slutten av 80-tallet har Zambia opplevd alvorlig tørke omtrent hvert femte år, og klimaendringer pekes ut som hovedårsaken til den uforutsigbare nedbøren. Zambia har to årstider, regntid og tørketid. Regntiden strekker seg vanligvis fra november til april, mens tørketiden varer normalt fra rundt mai til oktober. De siste årene har derimot vært preget av økt ustabilitet i årstidene. Det vil si at regntiden gjerne kommer senere enn antatt, flere episoder med styrtflom og lange tørkeperioder.

De aller fleste bøndene i Zambia er avhengige av nedbør for å kunne vanne avlingene sine. Mange dyrker mais, og en voksen maisplante trenger to til tre liter vann per dag i den mest intense vekstperioden. Når regnet ikke kommer som ventet kan det føre til at bonden får ødelagt store deler av, eller hele, avlingen. Dette får katastrofale ringvirkninger, ikke bare for den enkelte familien, men det truer også matsikkerheten for hele nasjonen slik som i 2018 og 2019. Da stod Zambia over en så alvorlig tørke at landet havnet i hungersnød. Småskala-bonden stod uten mat til familien, og matmangelen på landsbasis førte til at prisene steg i været. Millioner av mennesker ble rammet av krisen og måtte få nødhjelp for å overleve. Krisen i 2018-19 var bare et par år etter forrige tørkekatastrofe i landet, noe som gjorde situasjonen ekstra prekær. Selv om en gjennomsnittlig zambisk familie forurenser betydelig mindre enn en tilsvarende familie i mer industrialiserte land som Norge, er det den zambiske familien som står overfor de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Man kan med andre ord si at klimakrisen ikke bare er en miljøkrise, men også en alvorlig ulikhetskrise. 

Den zambiske bonden, bærekraftsmålene og utdanning

Bildet over viser FNs 17 bærekraftsmål. Dette er en felles arbeidsplan for (nesten) alle verdens land for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. 

Hei Verden jobber mot å nå bærekraftsmål 4: Å gi alle barn en god utdanning. Klimaendringer merkes godt på skolesituasjonen i landsbyene hvor vi jobber. Når bonden har en krevende sesong vil det være mindre mat til familien og barna kommer ofte sultne og slitne på skolen, og sliter med å konsentrere seg. Det er heller ikke uvanlig at barna blir tatt ut av skolen for å hjelpe til på åkeren i de krevende jordbrukssesongene. Matmangel er skyld i at over halvparten av barn under fem år lider av underernæring. Mange mangler essensielle næringsstoffer, slik som vitamin-A. Klimaendringenes påvirkning på jordbruket setter mange zambiske foreldre i et tøft dilemma hvor de må velge mellom barns utdanning og nok arbeidskraft på åkeren til å klare seg. 

Mål nummer 4 kan sees på som hjørnesteinen i bærekraftsmålene. Dersom man gir barn en god skole, kan det ha en positiv påvirkning på å nå absolutt alle de andre målene. Utdanning gir også kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og håndtere klimaendringer. Gjennom utdanning lærer barn å lese og skrive, og de utvikler ferdighetene sine til kritisk tenkning, problemløsningsevner og til og med entreprenørskapsferdigheter. Det gir ikke bare barna muligheten til å forstå og påvirke sin egen virkelighet, men det gir også storsamfunnet et løft mot en mer bærekraftig fremtid

Svar på spørsmålene

1. Hva er de viktigste inntektskildene i Zambia?

2. Hvor stor andel av befolkningen er småskala-bønder i Zambia?

3. Hvorfor er det krevende å være bonde i Zambia, spesielt de siste årene?

4. Hva er konsekvensene når regnet ikke kommer som ventet for bøndene?

5. Hvordan påvirker klimaendringene skolesituasjonen i landsbyene i Zambia?

6. Hva er FNs bærekraftsmål?

7. Er bærekraftsmålene juridisk bindende for et land? 

8. Gå inn på FN-sambandets sine landsider her, og se på sammenligningen av Zambia og Norge. Svar på følgende:

1. Hva er Norges økologiske fotavtrykk, og hva er Zambias økologiske fotavtrykk?

2. Hvor mange tonn CO2 slipper et menneske i Zambia ut, sammenlignet med et menneske i Norge?

3. I teksten over beskrives klimakrisen som en ulikhetskrise - hvorfor tror du dette begrepet blir brukt?

Klimaendringer og menneskerettigheter

Bruk FN sambandets side om menneskerettigheter for å finne svar på følgende: 

1. Hva er Verdenserklæringen om menneskerettigheter?

2. Når og hvorfor ble Verdenserklæringen og menneskerettigheter opprettet? 

3. Kan klimaendringene føre til brudd på menneskerettighetene? Hvis ja, hvilke?