Bli kjent med Laos

Geografi

Laos ligger i Sørøst-Asia inneklemt mellom Kina i nord, Vietnam i øst, Kambodsja i sør og Thailand og Myanmar i vest. Beliggenheten gjør at Laos er avhengig av gode relasjoner med naboene for å importere og eksportere varer. Mesteparten av importen og eksporten går via Thailand, Vietnam og Kina.

Laos er delt inn i 16 provinser + hovedstaden Vientiane som er et eget administrativt område. Fra sør mot nord er provinsene: Champasak, Attapu, Xekong, Salavan, Savannakhet, Khammouan, Bolikhamxai, Viangchan, Xaignabouli, Xiang Khouang, Louang Phrabang, Houaphan, Oudomxai, Bokeo, Louang Namtha og Phongsali.

De viktigste naturressursene i Laos er vannkraft, tømmer, gips, tinn gull og edelsteiner. Laos er rikt på vannkraft, men utnyttelsen av vannkraften er omstridt siden all utbygging av vannkraft påvirker Mekongs vannføring. Derfor har alle landene Mekong renner gjennom (Myanmar, Laos, Thailand, Kambodsja og Vietnam), bortsett fra Kina, forhandlet fram en avtale som regulerer hvor mye hvert land kan utnytte vannressursene i elva. I motsetning til sine naboer har Laos fremdeles store tømmerressurser. Disse ressursene er ettertraktet, men Laos prøver å utnytte ressursen på en slik måte at de også vil kunne ha glede av den i framtiden. Tømmerhogging er strengt regulert, men det forekommer dessverre mye ulovlig hogging.

Industri er lite utbygd i Laos. I tillegg til vannkraftproduksjonen og treindustrien finnes det en del gruvedrift på gips og tinn og i mindre grad på gull og edelsteiner. Mesteparten av disse produktene eksporteres uten at de foredles i Laos. Grunnet lave lønninger og fordelaktige eksportavtaler med EU, har det de siste årene vokst opp en stor tekstilproduksjon. Mesteparten av denne produksjonen er rettet mot eksportmarkedet. Av jordbruksprodukter er kaffe det største eksportproduktet. Laos er stort sett selvforsynt med ris, men importerer olje, maskiner, biler og det meste av nødvendige forbruksartikler.

Kommunikasjonene i Laos er dårlig utbygget. Landet har ingen jernbane og hovedveinettet er begrenset. Store investeringer er gjort på veiutbygging de siste årene, men det er enda langt igjen. Først i 1994 ble den første broa over Mekong (mellom Laos og Thailand) bygget. Denne gjorde import og eksport mye enklere. Tidligere måtte alle varer fraktes med ferje over elva. Nå er nok en bro åpnet og to nye er under oppføring. Det finnes 41 flyplasser i Laos, men de fleste er småflyplasser med rullebane uten fast dekke. Bare flyplassen i hovedstaden Vientiane er stor nok til å ta imot større fly, men to andre flyplasser har internasjonale flyforbindelser til naboland (Luang Prabang og Pakxe).

Natur og klima

Laos har et tropisk monsun klima med to markante årstider. Regntiden starter vanligvis i mai og varer til oktober/november. Tørketiden starter i november og varer ut april. Tørketiden er den kaldeste tiden på året med temperaturer ned mot 15 grader i lavlandet. Oppe i fjellene kan temperaturen falle ned mot 0 grader på nettene. I den varmeste tiden, rett før regntiden starter, kan temperaturen komme opp i 40 grader, men ligger vanligvis mellom 30 og 35 grader.

En av verdens store elver, Mekong (over 4000 km. lang), renner langs hele Laos. Lengst i nord og langs den midterste delen av landet er Mekong grense mellom Myanmar og Laos, og Thailand og Laos. Elva er en viktig transportåre, men grunnet store fosser og stryk i sør og i nord er det bare deler av elva som kan brukes av større båter. Mekong gir grobunn for et rikt jordbruk langs elva og på flomslettene i de sørligste provinsene. Den nordlige delen av landet er dekket av fjell og fjellplatåer. I Xiang Khouang provinsen ligger det høyeste fjellet, Phou Bia på 2.817moh. Det laveste punktet i Laos, ca. 70 moh., er der Mekong renner inn i Kambodsja (i Champasak provinsen). Siden mesteparten av Laos er dekket av fjell og skog er det bare ca. 4% av arealet som er dyrket.

Laos har ingen nasjonalparker, men 20 områder er regulert som ”nasjonalt beskyttede områder”. I disse områdene er det innført strenge begrensninger på utbygging og utnyttelse av naturresursene. Hele 14% av Laos er regulert som ”nasjonalt beskyttede områder”.

Historie

Områdene langs Mekongelva og slettelandet rundt ble antakelig befolket for over 10.000 år siden. De første beboerne var organisert i små fyrstedømmer eller bystater. De nordlige områdene ble befolket hovedsakelig av Thai og Lao folkegrupper mens de sørlige områdene ble befolket av Khmer folkegrupper. Det var stadig uroligheter mellom de forskjellige statene og noen vokste seg sterke og dominerende.

På 1300 tallet gjorde Thai grupper opprør mot et dominerende Khmer kongedømme og etablerte Lan Na Thai riket (Millioner av Thai rismarker). Dette riket dekket store deler av nord Thailand og nord Laos. Rundt midten av 1300 tallet gjorde en Lao krigsherre (Chao Fa Ngum) opprør og etablerte et nytt og større rike som ble kalt Lan Xang (millioer elefanter). Hovedstaden ble etablert i Muang Sawa, som senere skiftet navn til Luang Prabang, og Theravada Buddhismen ble introdusert som statsreligion (en gren av Buddhismen). Gjennom stadige erobringer av naboriker vokste Lan Xang riket, men ut på 1400 tallet økte den interne splittelsen og stadige interne kamper mellom utfordrere til tronen svekket landet. I 1520 flyttet den daværende kongen hovedstaden fra Luang Prabang til Vientiane.

I 1637 overtok Suriya Vongsa tronen i Lan Xang riket og beholdt den til sin død i 1694. Disse 57 årene regnes som Laos (Lan Xang) gullalder. Grensene ble utvidet og styrket og landet vokste i rikdom og makt. Men da Kong Suriya Vongsa døde uten en arving gikk riket fort i oppløsning takket være kamper mellom potensielle etterfølgere. Stadige kriger mellom utfordrerne til tronen og et framvoksende Siam rike (Thailand) førte til at Lan Xiang riket ble splittet opp i 3 mindre riker og senere overtatt av Siam.

Mot slutten av 1800 tallet etablerte kolonimaktene Storbritannia og Frankrike seg i Asia. Begge var interesserte i å få størst mulig makt og gjorde avtaler med større og mindre kongedømmer for å få fotfeste. Storbritannia etablerte seg i Myanmar og fikk gode relasjoner til Siam (Thailand) mens Frankrike etablerte seg i Vietnam og startet forhandlinger med Siam om å få overta kontrollen av Laos. I perioden 1893 til 1907 førte en rekke avtaler mellom Siam og Frankrike til at hele Laos ble et fransk protektorat (koloni). I 1897 ble Kina, Storbritannia og Siam (Thailand) enige om dagens grenser for Laos. Frankrikes hovedinteresse i regionen var hele tiden Vietnam og således ble Laos aldri prioritert i utviklingen av området. Laos var interessant som en ”buffer” mot Siam og Englands innflytelse i regionen. For å opprettholde gode relasjoner til Siam lot Frankrike Siam få den mest folkerike regionen i Laos, Isan regionen på vestsiden av Mekong (Nord øst Thailand).

Franskmennene innsatte Sisavang Vong som konge i Laos og bygde opp en moderne regjeringsstruktur. Men i stedet for å bygge opp et laotisk byråkrati importerte de byråkrater fra Vietnam og innsatte disse i alle sentrale posisjoner. Dette skapte stor misnøye blant laotene og var en sterk årsak til konfliktene som fulgte da Frankrike senere trakk seg ut av Laos.

Mot slutten av andre verdenskrig okkuperte Japan Laos. Laotene gjorde lite motstand for de følte de fikk større selvstyre av japanerne enn av franskmennene. Rett før krigens slutt tvang japanerne Kong Sisavang Vong til å erklære Laos selvstendig selv om han egentlig var tilhenger av fortsatt fransk herredømme. Statsministeren derimot, Prins Phetsarat, var svært oppsatt på å løsrive Laos og dannet derfor en undergrunns motstandsbevegelse, Lao Issara, for å sikre at Frankrike ikke tok makten igjen. Da japanerne trakk seg ut gjenokkuperte Frankrike Laos, men Prins Phetsarat greide i all stillhet å få nasjonalforsamlingen til å vedta en ny grunnlov og utrope Laos som en selvstendig stat. Kong Sisavang Vong var imot dette og ble i en kort periode avsatt, men ble i 1946 gjeninnsatt som konge. Franskvennlige geriljasoldater gjorde et kupp og forhindret løsrivelsen. Prins Phetsarats regjering flyktet til Thailand og opprettet en eksilregjering der.

Under krigen hadde en sterk kommunistisk frigjøringsbevegelse (Viet Minh) utviklet seg i Vietnam. Under ledelse av Ho Chi Minh ble Viet Minh en stor utfordring for Frankrike. Flere laotiske grupperinger søkte støtte fra Viet Minh og kopierte deres kommunistiske ideologi. Grunnet økte problemer i Vietnam ønsket Frankrike å finne fram til en fredelig løsning i Laos, men den interne splittelsen i Lao Issara og framveksten av andre partier gjorde det vanskelig å komme fram til en felles løsning. I perioden 1949 til 1953 forhandlet Frankrike likevel fram en selvstendighet for Laos, selv om eksilregjeringen ikke var involvert. I oktober 1953 trakk Frankrike seg helt ut og Laos ble erklært en selvstendig nasjon.

Ingen partier eller grupperinger hadde flertall i Laos. Stadige kamper mellom fraksjonene gjorde styret av landet vanskelig. I tillegg var administrasjonen og byråkratiet lite og dårlig utbygd. Dette bidrog også til styrkingen av den kommunistiske frigjøringsbevegelsen Pathet Lao som ble ledet av Kaysone Phomvihane. Med støtte fra Viet Minh bevegelsen i Vietnam etablerte de et kommunistisk parti i 1955. Da Viet Minh styrkene beseiret de franske styrkene i 1954 (slaget ved Dien Bien Phu) trakk Frankrike seg ut av Vietnam og Vietnam ble delt i en kommunistisk stat i nord og en vestlig støttet stat i sør. USA involverte seg mer og mer i regionen for å unngå at kommunistene skulle ta over makten i alle de sørøst-asiatiske landene. Da Nord-Vietnam angrep Sør-Vietnam i 1959 (for å frigjøre sine ”undertrykte” søstere og brødre i sør) startet Vietnam-krigen. USA involverte seg kraftig på Sør-Vietnams side for å demme opp mot kommunistenes frammarsj.

Selv om Laos ikke var direkte involvert i Vietnam-krigen ble de indirekte trukket inn i den likevel. Nord-Vietnam transporterte tropper, ammunisjon og utstyr til fronten i sør gjennom Laos (Ho Chi Minh Trails) mens Amerikanske bombefly fløy over Laos på sine bombetokter i Nord-Vietnam og bombet nordvietnamesernes transportruter i Laos. Følgene var at Laos er et av de land i verden som har blitt bombet mest. Selv i våre dager dør det mange mennesker hvert år på grunn av gamle udetonerte bomber og miner etterlatt etter Vietnam-krigen.

Også i det politiske spillet i Laos involverte amerikanerne seg sterkt. De støttet sine favoritter både økonomisk og militært, var med på å jukse med valgresultater for å sikre at sine kandidater vant og bygget opp og trente en motstandshær for å sikre seg mot en kommunistisk overtakelse.

Da USA til slutt måtte trekke seg ut av Vietnam og Viet Minh styrkene overtok makten i hele Vietnam benyttet Pathet Lao og kommunistpartiet i Laos sjansen og angrep det amerikanskstøttede styret i Laos. Motstanden var liten og i desember 1975 ble Lao Folkets Revolusjonære Parti (LPRP, det kommunistiske partiet) erklært som det eneste lovlige partiet i Lao Folkets Demokratiske Republikk (Lao PDR). Pathet Laos første leder, Kaysone Phomvihane ble statsminister i den nye regjeringen og satt i den posisjonen fram til sin død i 1992.

De første årene etter maktovertakelsen styrte LPRP landet med hard hånd. Tusener ble sendt til omskoleringsleire, Budhismen ble undertrykt og kampen mot de USA støttede motstandsstyrkene som fremdeles eksisterte ble intensivert. Kongefamilien ble avsatt, arrestert og forvist til et avsidesliggende fengsel i noen fjellhuler der de senere døde av vanskjøtsel. Dette medførte at tusener av laoter flyktet fra landet. De fleste flyktet over Mekong-elva inn i Thailand, og ble der samlet i store flyktningleire. Det at Thailand lot flyktningene fra Laos bli i landet medførte et anstrengt forhold mellom Thailand og Laos. Flere trefninger langs grensa forekom med jevne mellomrom. Den siste grensekrigen mellom Thailand og Laos varte i 3 måneder rundt årsskiftet 1987/88. Mer enn 100 soldater ble drept. Etter denne krigen har forholdet mellom landene blitt betraktelig bedre og de har i dag et godt naboskap.

Etter hvert som ”perestroika”- og ”glasnost”-bevegelsene til slutt førte til kommunismens fall og Sovjetunionens oppløsning, mistet Laos sin viktigste støttespiller. Økonomisk, militært og utdanningsmessig hadde Laos vært avhengige av Sovjetunionen. Etter oppløsningen falt det meste av den økonomiske støtten bort, og Laos ble nødt til å finne andre land å støtte seg på. De har derfor de siste årene åpnet seg mer og mer mot vesten og andre asiatiske land. Det kommunistiske styret er blitt mye mindre undertrykkende og det private næringslivet har fått en større plass.

Politisk system

Laos er en kommunistisk ettpartistat. Landet er en republikk, og regjeringa har den utøvende makta og blir ledet av statsministeren. Den lovgivende makta ligger hos nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen har 109 representantar som er valgt for 5 år om gangen (allmenn stemmerett). Presidenten blir valgt av den nyvalgte nasjonalforsamlingen for den same perioden (5 år). Presidenten peker ut statsministeren og de andre ministrene, men disse må godkjennes av nasjonalforsamlingen. Statsministeren og ministrene blir valgt for den samme 5-årsperioden.

Den dømmende makta ligger hos domstolene. Den øverste domstolen er Høyesterett. Lederen av Høyesterett blir utnevnt av nasjonalforsamlingen.

Det eneste lovlige partiet i Laos er Laofolket sitt revolusjonære parti (LPRP). 

Folk og kultur

Laos har ingen ensartet befolkning. Rundt 100 forskjellige etniske grupper er registret, men til vanlig blir disse samlet i fire hovedgrupper, alt etter beslektet etnisitet, men like mye etter hvor de i hovedsak er bosatt.

Lao Loum er den største gruppen. Disse regnes som de etniske laotene og utgjør omtrent halvparten av befolkningen. I all hovedsak er Lao Loum-befolkningen bosatt i lavlandet langs Mekong-elva og dyrker våt-ris. Den mest utbredte religionen blant Lao Loum er buddhismen. Lao Loum snakker språket lao som er det offisielle språket i Laos.

En nært beslektet gruppe er Lao Thai. Språket er omtrent det samme, men disse bor i all hovedsak i dalbunnen langs de andre større elvene. I motsetning til Lao Loum, så dyrker Lao Thai-folket både våt-ris og tørr-ris og mange Lao Thaier er animister.

Lao Theong er den tredje hovedgruppen. Denne gruppen består av mange små folkegrupper som mange mener er etterkommerne etter de opprinnelige folkegruppene i Laos. Khamu, Htin, Lamet, Laven, Katu og Katang er de største undergruppene. Felles for Lao Theung er at de for det meste bor oppe i fjellsidene (mellom 300 og 900 moh.) og at de dyrker tørr-ris. Dette er den fattigste av de fire gruppene. Mange Lao Theung arbeider som sesongarbeidere for Lao Soung folkene eller driver byttehandel med de andre folkegruppene.

Lao Soung er høylandsfolkene og bor oppe på fjelltoppene, ofte over 1000 moh. Den største gruppen er Hmong folket, men Lao Soung gruppen omfatter også Mien, Lahu, Akha og Lisu gruppene. Lao Soung folkegruppene driver tradisjonelt svedjebruk og dyrker tørr-ris og mais, men har og tradisjon for å dyrke opium. Lao Soung folkegruppene er i all hovedsak animister og fedredyrkere.

I tillegg til disse fire hovedgruppene finnes det også en god del kinesere og vietnamesere som bor i Laos.

Religion

64% av befolkningen i Laos regnes som buddhister. Selv om buddhismen ble kraftig undertrykt de første årene etter kommunistenes overtakelse har den de senere år blusset opp igjen og står nå veldig sterkt i samfunnet. I lavlandet og i de større byene finner du flotte templer, både gamle og nye og du ser munker i oransje kapper over alt. Munkene har en høy posisjon i samfunnet og nyter stor respekt. Etter buddhistisk tradisjon skal alle menn tilbringe en tid som munker i tempelet. Tidligere var det vanlig med minst tre måneder, men nå er det mange som bare er innom i en uke eller to. Det er ikke noe krav om at kvinner skal være nonner, men det forekommer. Nonnene skiller seg fra munkene ved at de bærer kvite kapper i stedet for mennenes oransje eller rødbrune kapper. Felles for begge er at de må barbere hodet i den tiden de er nonner eller munker.

Mat

Det er blitt sagt om laotene at de spiser ”alt som beveger seg og alt som er grønt”. Dette er kanskje en overdrivelse, men det laotiske kjøkkener er ganske spennende. Hovedingrediensen i de aller fleste måltidene er ris. I Laos dyrkes det to hovedtyper ris: våt-ris eller lavlandsris, og tørr-ris eller høylandsris. Våt-risen dyrkes i lavlandet på marker som oversvømmes av vann. Tørr-risen dyrkes oppe i fjellsidene, og sås rett i bakken uten at markene oversvømmes. I lavlandet og langs elvene er våt-risen vanligst, mens tørr-risen er vanligst blant minoritetsfolkene oppe i fjellene. I stedet for den vanlige hvite risen vi er vant til her hjemme foretrekker Laotene en klebrig rissort. Denne smaker litt annerledes og er veldig praktisk å spise med fingrene. Til risen spiser laotene masse grønnsaker, alt fra blader på trærne til vanlig salat og kål. Fisk og kjøtt er vanlig, men i sesongen er larver, gresshopper og maur populære delikatesser. Laotene setter også stor pris på øgler, slanger og frosker. Den vanligste hverdagsretten i Laos kalles ”lap”. Den består av ris, grønsaker og en farse bestående av finhakket kjøtt stekt sammen med forskjellige krydder og urter. Retten smaker stort sett likt uansett hvilket kjøtt du bruker, for det er krydderet som setter smaken. Laotene liker forøvrig godt krydret mat, så det hender ofte at det ”brenner” godt på tunga når du spiser tradisjonell laotisk mat.

Sist revidert juli 2019

Kilder:

Paul and Elaine Lewis: ”Peoples of the Golden Triangle”
Lonely Planet, Laos
CIA, World Factbook, Laos, 2019
UNDP, Human Development Reports
Samtaler med NCA stab