Hvorfor er det fattigdom i Bangladesh?

Hvorfor er det fattigdom i Bangladesh? Vi har spurt en professor i Sør-Asiatiske studier og en leder i en menneskerettighetsorganisasjon i Bangladesh.

 

Arild Engelsen Ruud


Universitetet i Oslo

Er Bangladesh er rikt eller fattig land?

Bangladesh er et fattig land, men økonomien har utviklet seg veldig de siste tiårene. Dette skyldes blant annet at mange jobber i tekstilindustrien, og mange jobber i utlandet og sender penger hjem til familien sin. Selv om dette bidrar til økonomisk utvikling for landet får de fleste arbeiderne dårlig betalt, og de som reiser til utlandet for å jobbe gjør ofte dette fordi det ikke er jobber til dem i Bangladesh. 

Allikevel er store deler av befolkningen svært fattige, og mange bor i slumområder i hovedstaden.

Er det mye ulikhet i Bangladesh?

Det er veldig mye ulikhet i Bangladesh, og enorme klasseforskjeller. Noen er veldig rike mens det store flertallet er veldig fattige. 

Koronapandemien har bidratt til å forsterke ulikhetene i landet, og myndighetenes håndtering av denne har vært svært dårlig. For eksempel ble alle landets fabrikker stengt ned på 12 timers varsel, og enormt mye folk sto plutselig helt uten inntekt. Mange valgte da å reise ut fra de store byene fordi de ikke hadde råd til å bo der lenger, men all kollektivtrafikken var også stengt ned. Derfor måtte mange folk, og særlig kvinner, måtte gå i dagevis for å komme hjem til landsbyene sine.

Fattige koronarpasienter ble også nektet helsehjelp, og folk døde utenfor sykehusene fordi de nektet å ta dem inn. 

Etter pandemien og som følge av krigen i Ukraina har prisene på mat og drivstoff skutt i været, og dette har enorme konsekvenser for en fattig befolkning. Prisen på parafin som de fleste bruker til å koke mat er tredoblet, og bussbillettene er blitt så dyre at mange ikke har råd til transport lenger. 

Hva er hovedgrunnene til at mennesker lever i fattigdom i Bangladesh?

For det første ble landet veldig ødelagt under uavhengighetskrigen for 50 år siden. Når Bangladesh var en ny nasjon på 70 tallet var det et av verdens fattigste land. Siden den gang har landet bygd seg opp, men det er fortsatt en lang vei igjen. 

For det andre har landet hatt en enorm befolkningsvekst, og befolkningen har doblet seg de siste 50 årene. Tidligere var det ikke uvanlig med 5-10 barn i hver familie. Hver familie får ikke mer enn to-tre barn nå, men befolkningsveksten fortsetter til en viss grad fordi de store gruppene født på 80 og 90 tallet nå er voksne og får egne barn. 

I tillegg har landet en beskjeden eksportnæring, utenom tekstilindustrien. 

Og sist men ikke minst har klimaendringer enorme konsekvenser for utviklingen i Bangladesh. Folk flest bor ikke mer enn to meter over havet, og nettverk av elver går gjennom hele landet. Hvert år flommer elvene over og dekker store deler av landet. Klimaendringer har ført til at disse flommene blir kraftigere og varer lenger enn før. De store mengdene saltvann ødelegger for jordbruket. Derfor ser vi nå en enorm tilstrømning av klimaflyktninger til Dhaka, både fordi det blir farligere å bo i lavere områder, og fordi jorden blir ødelagt. Hyppigere sykloner, større oversvømmelser, større befolkning, dårlig naturforvaltning og avskoging i Himalaya gjør at flommene blir større og mer ødeleggende enn før. 

Hvordan kan Bangladesh avskaffe fattigdom og ulikhet?

For det første kan de sørge for at befolkningen blir hørt, og gjeninnføre demokrati i landet. Per i dag har landet ingen reell opposisjon, og alle som er uenige med myndighetene eller kritiserer dem risikerer å bli fengslet eller forsvinne. 

Og det viktigste av alt er å satse på utdanning. Hvis Bangladesh klarer å sikre at folk har utdanning, så kan folk finne løsninger på sine egne problemer selv. Skolesystemet i landet er underutviklet, lærerne er veldig dårlig betalt, skolemateriellet er dårlig, det samme er bygningene. I tillegg får mange elever ikke undervisning på et språk de behersker bra. Høyere utdanning skjer på privatskoler og er svært dyrt.  


Lakshmikanta Singh


Daglig leder, Ethnic Community Development Organization (ECDO)

Er Bangladesh et rikt eller fattig land?
Da Bangladesh ble selvstendig for 50 år siden levde 82 % av befolkningen under fattigdomsgrensen. Fra 1991 til 2020 ble andelen mennesker som lever i fattigdom redusert fra 44 % til 20, 5 %, og landet vårt fikk status som lavere mellominntektsland i 2015.

På grunn av covid-19 pandemien økte fattigdommen kraftig, og gikk opp til 29,5 % i 2021. Det betyr at rundt 50 millioner mennesker i Bangladesh lever i fattigdom. 

Er det mye ulikhet i Bangladesh?

Bangladesh har hatt en høy økonomisk vekst de siste årene, men ikke alle har fått tatt del i denne. I 2021 fikk den rikeste prosenten av befolkningen 16 % av inntektene, mens den fattigste halvdelen måtte nøye seg med å dele på 17% av inntektene i landet. Ulikheten øker, og har nådd et alarmerende nivå.

I tillegg til ulikhet i inntekt ser vi ulikhet i tilgang til for eksempel utdanning og helsetilbud. Vi finner også mange eksempler på diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet og religion. Bangladesh er hjem til mer enn 3 millioner urfolk fra mer enn 50 etniske grupper. Disse er marginaliserte og møter mange utfordringer i samfunnet. Urfolkene får sjelden ta del i den økonomiske veksten.

Hva er hovedgrunnene til at mennesker lever i fattigdom i Bangladesh?

Overbefolkning: Bangladesh er et av de mest befolkede landene i verden per km2. I Dhaka bor det ekstremt mye folk på liten plass fordi folk flytter fra landsbygda i håp om å skape seg et bedre liv. 

Naturkatastrofer: Fordi landet ligger så lavt over havoverflaten er det ekstremt sårbart for sykloner og flommer. Mesteparten av befolkningen er avhengig av jordbruk, så naturkatastrofer har enorme konsekvenser. I tillegg kan sykloner og flom ødelegge hele landsbyers tilgang til vann, strøm og mat. På toppen av dette ligger Bangladesh svært utsatt til for jordskjelv og tsunamier. Naturkatastrofer er også en av hovedgrunnene til at folk flytter til byene.

Mangel på infrastruktur: infrastruktur er helt nødvendig for at et land som Bangladesh skal få økonomisk vekst. Nå for tiden har landet en svært dårlig og ustabil strømtilgang, noe som går kraftig ut over produksjon og industri. 

Ulikhet mellom kjønnene: Det er ikke likestilling i Bangladesh, og landet kommer på plass 133 av 162 i FNs ulikhetsindeks. Halve befolkningen består av kvinner, men de utgjør kun en tredjedel av arbeidsstyrken. Kvinnene må ofte stelle hjemmet og det finnes mange fordommer mot at kvinner jobber. Det eksepsjonelle unntaket her er tekstilindustrien, hvor 80% av de ansatte er kvinner. Men mange av dem opplever å bli dårlig behandlet på arbeidsplassen, lav lønn og dårlige arbeidsvilkår. 

Analfabetisme: rundt 30 % av befolkningen kan ikke lese og skrive. Svært mange av de fattigste er analfabeter, og dette gjør det vanskelig for dem å bryte ut av den onde fattigdomsspiralen. Barnearbeid og barneekteskap skjer også på grunn av analfabetisme. 

Ekskludering av urfolk: Urfolkene i Bangladesh sine menneskerettigheter blir ikke oppfylt, og mange av dem mangler tilgang på utdanning, helsehjelp, mat, rent vann, elektrisitet osv.  Disse gruppene er fattigere og mer vanskeligstilte enn resten av befolkningen, og Bangladesh vil aldri klare å utrydde fattigdom ved å overse denne delen av befolkningen. 

Hvordan kan Bangladesh avskaffe fattigdom og ulikhet?

Bangladesh har allerede gjort mye for å avskaffe fattigdom, bare det siste tiåret har 25 millioner mennesker blitt løftet ut av fattigdom. Det landet kan gjøre for å utrydde fattigdom er å satse på:

Sikre utdanning for alle: utdanning forhindrer at fattigdom går i arv. Utdanningen må inkludere alle uavhengig av rase, kjønn, etnisitet, kaste, religion, og funksjonsnedsettelse. 

Likestilling og styrke kvinners rettigheter: å sørge for at jenter og kvinner har tilgang til utdanning, informasjon, seksuell og reproduktiv helse, og arbeidsmarkedet er essensielt for å sørge for at de kan bryte ut av fattigdomsspiralen. 

Redusere ulikhet: regjeringen må jobbe for å inkludere alle i arbeidet med å oppnå FNs bærekraftsmål, og like muligheter for alle i befolkningen. 

Er utdanning viktig for utvikling?

Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet, og drivkraften bak utvikling. Det er et nyttig verktøy for å redusere fattigdom, god helse, likestilling, fred og bærekraftig utvikling. Utdanning er ikke bare nyttig for enkeltmennesket, men hele samfunnet. En utdannet befolkning fører til høyere økonomisk vekst og økonomisk utvikling. 


Sist oppdatert desember 2022.

KOMPETANSEMÅL

    • Identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

    • Samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag

    • Utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd.