Klimaendringer i Bangladesh

I filmen blir vi kjent med 12 år gamle Nobel som bor i en liten landsby i Bangladesh. I regntiden flommer elvene over, og noen dager er elvene så store at han ikke kommer seg på skolen.

 

Det er et paradoks, at selv om det er de rike landene som forurenser mest er det mennesker, og spesielt barn, som lever i fattigdom klimaendringene ødelegger mest for.

Barns rettigheter blir brutt på grunn av klimaendringene. Å stoppe klimaendringene er altså ikke bare et spørsmål om å redde klimaet, men også for å sørge for at alle barn får oppfylt rettighetene sine.

Hva er klimaendringer?

Drivhuseffekten er naturlig – atmosfæren holder et beskyttende lag rundt jorda, slik at solstrålene slippes inn, men slipper samtidig ikke ut alle strålene som reflekteres tilbake. Dette gjør at jorda holder på varmen. Dette kalles drivhuseffekten fordi det kan sammenlignes med hva som skjer i et drivhus. Atmosfæren har samme rolle som taket og veggene i et drivhus – varmestrålene fra sola slippes inn og holdes inne i huset, slik at plantene får et trygt og varmt klima å vokse i. Uten drivhuseffekten hadde jorda være iskald, og det hadde vært umulig for mennesker å leve her.

Når menneskene forurenser, stiger gassene opp i atmosfæren og gjør det gasslaget som beskytter jorda, ”taket og veggene i ”drivhuset”, enda tykkere. Dette gjør at flere solstråler holdes tilbake av atmosfæren og slippes ikke ut tilbake i verdensrommet. Dette gjør at jorda blir varmere.

Det høres kanskje deilig ut med et litt varmere klima? Problemet er at det er ikke nødvendigvis sånn at det blir lengre og finere somrer selv om klimaet blir varmere – klimaforskerne sier at det heller kommer til å bli klimaendringer og ekstremvær slik som heftige stormer og flom. Man kan sammenligne at jorda blir varmere med å ha feber – da skjelver- , svetter- og fryser man, også føler man seg uvel og har ikke helt kontroll på kroppen. Det samme ser ut til å skje med jorda.

Klima(u)rettferdighet!

Klimaforskere sier at alle land i verden kommer til å bli påvirket av klimaendringene, men det er noen land klimaendringene og ekstremvær kommer til å ødelegge mer for enn andre. Av disse landene er Bangladesh ett av topp tre på listen.

I Bangladesh lever store deler av befolkningen i fattigdom. Dette er ekstremt urettferdig at det er de som rammes hardest av klimarendringene, for det er ikke mennesker som lever i fattigdom som har ansvaret for forurensingen som fører til klimaendringer og ekstremvær. Faktisk forurenser en bangladesher 12 ganger mindre enn en nordmann!

Klimaendringene er "dobbelt urettferdig" for barn som lever i fattigdom. Klimaendringer er urettferdige for barn – de kommer til å leve med klimaendringene i fremtiden, og har ikke skylda for forurensingen.


REFLEKSJONSSPØRSMÅL

  • Mange miljøorganisasjoner snakker om "klimarettferdighet". Hva tror du det betyr?

  • Synes dere klimaendringene er urettferdige? Hvorfor/hvorfor ikke?

  • Hva tror du menes med at klimaendringene er "dobbelt urettferdig" for barn som lever i fattigdom?

  • Rammer klimaendringene Norge også? Hvis ja, kan dere komme med noen eksempler?

  • Hvordan tror du det er å leve i et land som er hardt rammet av klimaendringene?


OPPGAVER  

  1. Gå gjennom rettigheter i barnekonvensjonen. Hvilke rettigheter blir truet av klimaendringene? Forklar hvorfor og hvordan!

  2. Bruk nettet og finn ut: Hva betyr klimatilpasning? Prøv deretter å finne tre konkrete eksempler på klimatilpasning.

  3. Skriv en tekst hvor du prøver å svare på ”Hvorfor gjør vi ikke mer for å redde klima?”
    Se denne mini-serien på nrk.no før du begynner å skrive: Derfor vil vi ikke høre – Klima.
    I
    serien vil en klimapsykolog forklare noe av problematikken i spørsmålet over.


EKSTRA

Lær mer om KlimaUrettferdighet.


KOMPETANSEMÅL

    • Drøfte hvordan energiproduksjon og energiforbruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt

    • Beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake globale klimaendringer

    • Beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn

    • sammenligne hvordan politiske, geografiske og historiske forhold påvirker levekår, bosettingsmønstre og demografi i forskjellige deler av verden i dag