På skolen med Silvia

I denne teksten blir vi kjent med fjelljenta Silvia. Skolen hennes ligger langt oppe i Andesfjellene. Noen dager er det helt fullt i klasserommet, andre dager er det bare tre elever. Det kommer an på hvordan været er i fjellet, og om barna må hjelpe til hjemme.

”Hohoi! Nå begynner vi!” Læreren står i døra og roper, og 11 unger kommer springende. Noen fra bekken og noen fra plassen der de sparket fotball. Det er ingen skoleklokke som ringer inn i Paropata. Men det er ikke noe problem å høre læreren heller for her er ingen biler eller andre folk så langt øye kan se! Skolene i byene i Peru kan være ganske lik den i Norge. Bortsett fra at det er vanlig med skoleuniform. Det er stor forskjell på skolen i fjellene i byene. 

Skolehuset i Paropata har to rom. Ett der læreren bor, og ett der undervisningen foregår. Det henger plakater og bilder rundt omkring på veggene. Ganske fint, synes Silvia. I klassen går det både 6-åringer og 12-åringer. Siden de er så få, er det mest praktisk at alle er der sammen. Læreren er flink til å gi dem litt ulike oppgaver.

Silvia gjør ofte lekser før hun går på skolen. Inne i huset er det ikke vinduer og ikke strøm til lys. Derfor bruker Silvia ”leksesteinen” sin ute. Skoledagen begynner klokka 8.00. Siden mange av elevene har så lang vei, må de ofte vente en time eller to før alle elevene har kommet. Noen dager venter læreren hele dagen uten at det kommer noen elever. Det kan være fordi det er for mye snø i fjellet. Eller hvis det er så mye å gjøre med alpakkaflokkene at barna må hjelpe til.

Nederst på siden kan du laste ned ukeplanen til Silvia, ligner den på din?

Læreren til Silvia er ikke så nøye med timeplanen. De tar pause når barna er slitne og de holder på med de forskjellige fagene ettersom det passer. Læreren synes det viktigste er lese- og skrivetrening, det synes Silvia også. De fleste av elevene kommer fra familier hvor de snakker quechua. Quechua er morsmålet til quechuafolket, og det er veldig ulikt spansk. Likevel er spansk det største språket i Peru, og spansk er det som brukes av de som styrer landet og i landets lover. Skolebøkene er også på spansk. Derfor er det viktig at elevene lærer både spansk og quechua, slik at de får undervisning på sitt eget morsmål, men samtidig kan forstå det som skjer på spansk.

I dag begynte Silvia sin dag slik:
Alle måtte fortelle en nyhet. En i klassen hadde hørt på radioen at det var skjedd en bilulykke i Sicuani. Da det var Silvias tur fortalte hun at en av alpakkaene til faren hennes hadde fått en unge som var hvit og brun. Etterpå skulle de tegne noe av det de hadde hørt. De større barna som har lært å skrive, skrev en liten tekst om en av nyhetene. Etterpå ga de tekstene til en av de andre elevene som skulle lese dem høyt. Skolen til Silvia har ikke mye utstyr. Barna må passe godt på blyanten og kladdeboka si, for de får ikke ny hvis de mister den. Lærerne på de små fjellskolene er flinke til å finne måter å undervise på som gjør at de ikke trenger så mange bøker og utstyr. For eksempel har de ordstafett der de bruker de samme lappene med bokstaver på igjen og igjen. Så har de mye sang, drama og dukketeater.

Mot slutten av dagen skal de ha matte. Læreren har samlet korker og malt dem i forskjellige farger, Silvia synes det er lett å regne med korkene.

Silvia liker onsdagene aller best. Da går de ofte ut i naturen og finner insekter og ser på dyra. Læreren vil at de skal bruke alt de gjør til å bli bedre å lese og skrive. Derfor har alle fått i oppgave å lage et dikt om det de syntes var fint ute.

Her er to av diktene:

ELVEN
En vakker blomst falt i elven
Elven ble fornøyd for den gode lukten blomsten gav
En gjeterfløyte falt i elven
Elven ble fornøyd for den fine musikken fløyten gav
En tåre fra en liten pike falt i elven
Elven ble fornøyd for det krystallklare vannet den gav
Blomsten og fløyten og tåren ble fornøyde med elven
Og de ble der for alltid

- Abraham Luanca Ramos, 11 år

MIN LILLE HUND
Min hund er vakker og passer på alle dyrene mine og hele familien
Vi er alle veldig glad i den lille hunden vår
Boti er svart og har mørke øyne, og han er veldig liten
Når han kommer tilbake til gården etter en spasertur gir han meg mye kjærlighet
Han hopper glad i fanget mitt og vifter på halen.
Hunden min er venn med alle
Og derfor er vi så glad i han.

- Lino Mamani Huarca 10 år

REFLEKSJONSSPØRSMÅL

  • Hva tror du er de største forskjellene på din og Silvia sin skolehverdag?

  • Hvilke likheter finner du mellom din og Silvias skole?

  • Hvordan tror du det er å ha skolebøker på et annet språk enn det du egentlig snakker?

OPPGAVER  

  1. Gå på oppdagelsesferd rundt skolen. Hva ser du? Hvilke farger? Skriv et dikt.

  2. Tegn en tegning av slik du tror Silvias skole ser ut oppe i Andesfjellene.

LAST NED

Silvias timeplan

KOMPETANSEMÅL

    • Utforske og presentere samfunnsfaglege spørsmål, søkje etter informasjon i ulike kjelder og vurdere kor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmåla