TØMMERHOGGING I AMAZONAS
Regnskogen i Amazonas er viktig for alle mennesker på jorden. Ved å verne den, kan vi bremse klimaendringene og bevare tusenvis av dyre- og plantearter. Dessverre finnes det mennesker som heller vil tjene penger på regnskogen, enn å bevare den.
Dette merker urfolkssamfunnene ved Napoleven spesielt godt. Urfolket i regnskogen bærer på mange måter ansvaret for å verne skogen på sine skuldre, og flere steder i Amazonas har urfolket fått ansvar for å forvalte skogen i sitt området. Dette fordi det ligger i deres kultur å leve i pakt med naturen, og få utøve sine tradisjoner, skikker og sitt eget språk. Likevel kan de bli lurt med inn i virksomheter som skader regnskogen.
Hovedgrunnene til avskoging i Amazonas:
Hogge ned skog for å gi plass til å drive industrielt jordbruk, særlig av palmeolje, soya og storfe.
Skog hogges for å selge tømmer. Tropiske tresorter er svært ettertraktet i verden og veldig verdifullt.
Veier bygges gjennom regnskogen.
Skogen blir ødelagt for å drive oljeleting eller gruvedrift.
Paolo er en stolt mann som tilhører kichwafolket. Han bor i Loreto. Nå skal han fortelle om den gangen et selskap utenfra kom til landsbyen hans for å drive med tømmerhugging. Dette er et av mange eksempler på hvordan selskap tar seg til rette i Amazonas for å tjene penger.
Det starter som regel ved at det kommer mennesker fra Iquitos, eller en av de andre større byene hit til landsbyene våre. De sier de representerer et nytt firma, og ønsker å foreslå et samarbeid som vil gagne oss, urfolket. Dermed samler vi landsbyens apuer, ledere, til et møte med det nye selskapet. Her blir det lagt fram en plan som sier at det nye selskapet ønsker å hogge ned littegrann trær. Kun på det området som vi urfolk har lov til å hogge på. Det er nemlig ganske strenge regler fra myndighetenes side for hvor mye vi kan hogge ned. Avtalen som blir lagt fram og signert høres alltid bra ut, og slår fast hvor mange trær som skal hugges ned.
Etter møtet drar byfolkene tilbake og viser de signerte papirene til myndighetene. Alt ser tilsynelatende greit ut, og de får tillatelse også fra myndighetene til å dra ut i landsbyen og felle trær. I det trefellingen skal starte ansetter det nye selskapet gjerne noen av oss lokale urfolk for å hjelpe. Vi blir lovd en god lønn, hele 20 soles om dagen. Til sammenligning tjener en yuca-bonde her i Napo-området, mindre enn dette på et helt år.
Når trefellingen begynner, viser det seg imidlertid at byfolkene egentlig bare bruker landsbyene våre som en inngangsport til å trenge dypere inn i regnskogen. De hogger ofte om natten når vi sover og ingen kan se dem. Og så tar de mye mer enn avtalt - og hva som faktisk er lovlig. Etter en tid begynner bildet av den gode avtalen å slå sprekker, og vi i landsbyene innser at noe er galt. Som regel ender det med at noen av oss melder fra til myndighetene for å klage på manglende lønn. Når myndighetene da undersøker saken, oppdager de at selskapet aldri har eksistert.
Når myndighetene besøker landsbyen og ser selv hvor mye skog som er fjernet, ilegger de landsbyen en bot. Boten beregnes per tre som er felt. Det blir fort mange trær, for når et tre hugges tar det med seg andre trær i dragsuget på vei ned mot bakken. Boten kan lett komme opp et par hundre tusen soles. Det betyr at vi i landsbyene blir sittende i evig gjeld til myndighetene, selv om myndighetene vet at det var det ulovlige selskapet som er skyld i trefellingen. Og hvor er menneskene i det ulovlige selskapet nå? Det er det ingen som vet. De har allerede sendt tømmeret ned elven og er utenfor rekkevidde.
Urfolk i landsbyene rundt her har begrenset mulighet til å protestere. Vi bor langt fra byene, og det er kostbart og krevende å gjøre det. Likevel har vi noen organisasjoner som støtter oss. Myndighetene har hjulpet litt ved å hjelpe oss med å plante nye trær, men de fortsetter å bøtelegge oss og sette oss i gjeld.
Denne ulovlige aktiviteten påvirker oss på mange måter. Vi mister ressurser som vi trenger for å bygge våre egne båter og hus. Det er også hjerteskjærende at den neste generasjonenvokser opp og kun hører om visse typer trær. Hoggingen skjer raskt, ukontrollert og ulovlig, og regnskogen krymper stadig. Ikke minst blir vi urettferdig straffet for det, og satt i gjeld til myndighetene - uten å egentlig ha gjort noe galt.
Samtalespørsmål
Hvorfor er det mange selskaper som ønsker å drive virksomhet i Amazonas? Og hvorfor tror dere det er flere som er villige til å ty til ulovlige virkemidler for å få tilgang til ressursene?
Hvorfor tror du at urfolk lett kan bli lurt inn i avtaler de senere angrer på?
Hvorfor er det viktig å bevare regnskogen?
Flere av verdens største regnskoger befinner seg i fattige land. Er det riktig å kreve at disse landene bevarer regnskogen i stedet for å bruke ressursene der til å tjene penger?
Norge er en pådriver for å bevare regnskogen i verden, kan det være problematisk for Norge å kreve at andre land lar regnskogen ligge uberørt når vi fortsetter å utvinne olje?
Lær mer
I denne teksten kan vi lese om ulovlig tømmerhogst, søk på nettet og finn eksempler på andre aktiviteter som truer regnskogen i Amazonas.
Finn ut hvor de andre store regnskogene befinner seg i verden og hva som truer regnskogen her. Er det store forskjeller?