UNG OG HIV-POSITIV
Undervisningsopplegg for videregående skole
Tidsbruk: Oppgave 1 og 2 krever ca. 2 dobbelttimer hver. Kan også gis som hjemmearbeid.
Relevante fag (se kompetansemål nederst): Samfunnsfag, norsk, religion og etikk, naturfag, historie og geografi.
I denne filmen blir vi kjent med Josephine. Josephine er HIV-positiv. Hun er 16 år og bor på et barnehjem i hovedstaden, Lusaka. Josephine forteller om en veldig hard barndom, men om hvordan hun nå har fått håpet tilbake.
(Ja - vi vet filmen starter kleint, men det er bare de første sekundene).
Zambia har vært hardt rammet av HIV/AIDS pandemien. Selv om det har vært en positiv utvikling de siste årene, er HIV enda en stor belastning for mange i Zambia, og rammer kvinner mye mer enn menn. I 2018 var 14,2% av alle kvinner mellom 15 og 49 år HIV-positive, mens samme tall for menn var 7,5%. Ca 60% av de som har viruset mottar behandling. En positiv trend er at det har vært en markant nedgang i mor-til-barn smitte. Dette er i stor grad grunnet utbredt testing av gravide og bedre behandling. Fremdeles er det stor mangel i kunnskapen til ungdom i Zambia om hvordan de kan beskytte seg mot viruset.
Kilde: UNICEF (https://www.unicef.org/zambia/hivaids)
REFLEKSJONSSPØRSMÅL
Hvordan påvirker hiv-epidemien kvinner og menn i Zambia ulikt? Hva tror dere kan være årsakene bak kjønnsforskjellen?
Hvilke forebyggende tiltak kan ungdom i Zambia ta for å beskytte seg mot hiv-epidemien? Diskuter både individuelle og samfunnsmessige tiltak.
Hvordan kan skolen og lokale organisasjoner bidra til å øke kunnskapen om hiv-epidemien og forebygging blant ungdom i Zambia?
Hva er stigma, og hvordan kan det påvirke personer som lever med hiv i Zambia?
Hva kan man gjøre for å bekjempe stigma og fremme sosial inkludering av personer som lever med hiv i Zambia?
OPPGAVE 1
Utforskende tidslinje: Hiv-epidemien historie.
Tidsbruk: 2-3 dobbelttimer, evt. hjemmeoppgave.
Del klassen i grupper. Før oppgaven starter må hver enkelt gruppe velge om de vil løse oppgaven ved å fokusere på enten de vestlige landene, eller på det sørlige Afrika. Sørg for at begge perspektivene er representert i klassen.
Oppgaven skal løses ved å lage en tidslinje. Dere kan velge selv hvilket som helst grafisk verktøy eller materialer. Eksempler kan være en plakat, en presentasjon, en digital tidslinje eller et fysisk produkt som inkluderer bilder, tekst, illustrasjoner og annet relevant materiale.
Viktig: Husk å oppgi kilder og referanser for informasjon og bilder du bruker i tidslinjen din.
Tidslinjen bør være tydelig og visuelt tiltalende. Den bør inneholde minst tre ulike tidspunkter i historien (se under) som representerer forskjellige faser eller viktige hendelser knyttet til hiv-epidemien. Dette kan inkludere starten av epidemien på 1980-tallet, en periode med betydelig fremskritt i behandling og forebygging på 1990-tallet, og dagens situasjon.
For hver tidsperiode kan dere se nærmere på følgende punkter for å komme fram til viktige nøkkelhendelser:
Forståelsen av hiv: Hva var de rådende oppfatningene og kunnskapene om hiv-epidemien på dette tidspunktet? Hvilke misoppfatninger eller myter var utbredt, og hvilke vitenskapelige oppdagelser ble gjort?
Holdninger til hiv-epidemien: Hvordan ble personer som levde med hiv sett på i samfunnet? Hvordan påvirket stigma og diskriminering deres liv og tilgang til helsetjenester?
Tiltak og respons: Hvilke tiltak ble iverksatt for å håndtere hiv-epidemien? Var det noen betydningsfulle kampanjer, organisasjoner eller politiske beslutninger som påvirket responsen på hiv-epidemien? Hva var de viktigste strategiene for forebygging, behandling og støtte?
Presentér tidslinjen for klassen, og diskuter sammen hvordan historien og perspektivene på hiv-epidemien kan gi innsikt og bidra til å forstå dagens situasjon og fremtidige utfordringer knyttet til hiv og global helse. Reflekter over hvordan hiv-epidemien historie har utviklet seg i henhold til deres valgte perspektiv. Diskuter forskjellene og likhetene mellom vestlige land og sørlige Afrika.
Forslag til diskusjonsspørsmål, i grupper eller felles i klasserommet:
Hva er de største forskjellene mellom hiv-epidemien historie i vestlige land og sørlige Afrika?
Hvilke likheter kan man finne mellom vestlige land og sørlige Afrika når det gjelder hiv-epidemien historie og utvikling?
Hvordan har forståelsen, holdningene og tiltakene mot hiv endret seg over tid i både vestlige land og sørlige Afrika?
Hva tror du har vært de viktigste drivkreftene bak fremskrittene i behandling og forebygging av hiv i løpet av historien?
Hvilke utfordringer har fremdeles eksistert til tross for fremskrittene? Diskuter hvordan disse utfordringene kan variere mellom vestlige land og sørlige Afrika.
Hvordan kan kunnskapen og erfaringene fra hiv-epidemienes historie bidra til å takle dagens situasjon og fremtidige utfordringer knyttet til hiv og global helse?
OPPGAVE 2 - TEKSTOPPGAVE
Tidsbruk: ca. 2 dobbelttimer, evt. hjemmeoppgave
Velg en av problemstillingene under og skriv en reflekterende tekst der du utforsker problemstillingen fra ulike perspektiver. Husk at du må:
Starte med en innledning som presenterer problemstillingen, etterfulgt av en analyse av problemet og mulige løsninger, samt en konklusjon basert på din egen refleksjon.-
Bruke eksempler, statistikk og relevante forskningsfunn for å støtte svarene dine.
Forsøke å se problematikken fra ulike perspektiver.
Problemstilling 1
"Hiv-epidemien og kjønnsforskjeller: Hvordan påvirker kjønnsulikheter hiv-epidemien og tilgang til helsetjenester i det Sørlige Afrika?"
Beskrivelse: Du bør undersøke hvordan kjønnsulikheter påvirker sårbarheten for hiv-epidemien, inkludert sosiale, økonomiske og kulturelle faktorer. Videre bør du reflektere over hvordan disse forskjellene påvirker tilgangen til helsetjenester og behandling for mennesker som lever med hiv. Du bør også vurdere ulike tiltak som kan bidra til å redusere kjønnsmessige forskjeller og fremme likhet i kampen mot hiv-epidemien.
Problemstilling 2
"Hiv-epidemien i sørlige Afrika: Er det realistisk å nå FNs mål om å stanse epidemien av aids innen 2030?"
Beskrivelse: Denne problemstillingen utfordrer realiteten av å oppnå FNs bærekraftsmål nummer 3.3 om å stanse epidemien av aids innen 2030, med fokus på hiv-epidemien i sørlige Afrika. Du bør vurdere ulike faktorer og utfordringer som kan hindre oppnåelsen av bærekraftsmålet, slik som begrenset tilgang til helsetjenester, sosioøkonomiske faktorer og kulturelle barrierer. Du bør også reflektere over hvilke tiltak som kan være nødvendige for å øke innsatsen og fremskrittene mot målet innen 2030.
KOMPETANSEMÅL
-
Utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
Utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar
Reflektere over utfordringar i samband med grensesetjing og drøfte ulike verdiar, normer og lover som gjeld kjønn, seksualitet og kropp
Vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen
Drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv
-
Folkehelse og livsmeistring
I samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om at elevane utviklar kunnskap om kva og kven som påverkar identiteten, sjølvkjensla, tryggleiken og tilhøyrsla deira. I faget møter elevane tema som kjønn, seksualitet, grensesetjing, rus, digitale spor og personleg økonomi. Dette kan bidra til at dei gjer gode livsval og får forståing og respekt for mangfald og for andre sine verdiar og livsval.
Demokrati og medborgerskap
Gjennom faget skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra, til dømes i samband med menneskehandel og undertrykking. I tillegg skal faget gi dei kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjonar og avtalar, inkludert kva internasjonale konvensjonar har å seie for rettigheiter til urfolk. Forståing om samanhengane mellom rettane og pliktene til individet, slik at dei kan bli aktive medborgarar, inngår også i dette.
Berekraftig utvikling
I samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om korleis elevane kan bidra til ei berekraftig samfunnsutvikling gjennom å vere aktive medborgarar. Dette inneber å forstå samanhengar mellom individuelle val, samfunnsstrukturar og tolegrensene i naturen. Vidare skal elevane reflektere over korleis politikk, konfliktar, økonomi, teknologi og ressursbruk verkar saman og påverkar grupper i samfunnet. Berekraftige løysingar inneber òg å ta vare på verdiar som likeverd og mangfald.
-
Bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte
Greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig
Skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige eller tverrfaglige temaer
-
Skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst
Bruke tilbakemeldinger og kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster
-
Mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk
-
Demokrati og medborgerskap
I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon.
Bærekraftig utvikling
I norsk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utvikle kunnskap om hvordan tekster framstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt. Gjennom å møte fagets tekstmangfold, lese kritisk og delta i dialog kan elevene utvikle evnen til å forstå og håndtere meningsmotsetninger og interessekonflikter som kan oppstå når samfunnet endres i en mer bærekraftig retning. Faget norsk bidrar til å bevisstgjøre elevene og ruste dem til å handle og påvirke samfunnet gjennom språket.
-
Presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn
-
Utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger
Gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og drøfte konsekvenser for mennesker og samfunn i land og områder som ble kolonisert
-
Demokrati og medborgerskap
Gjennom historiefaget trenes elevene til å se et mangfold av perspektiver og til å forstå at mennesker har ulike prioriteringer, holdninger og verdier i ulike kontekster. Historiefaget bidrar dermed til å gjøre elevene bevisste på hvilke muligheter de har til å være aktive medborgere.
Bærekraftig utvikling
Historiefaget belyser også hvordan menneskelig aktivitet har endret livsvilkårene på jorda, samtidig som mennesket også har hatt evne til å løse problemer som har oppstått. Historiebevissthet gir elevene forståelse av at konsekvensene av egne valg blir andres historie. Dermed kan de også bli bevisste på sine egne muligheter til å bidra til et mer bærekraftig samfunn.
-
Gjere greie for årsaker til demografiske endringar og drøfte ulike levekår i forskjellige delar av verda
-
Bærekraftig utvikling
Elevane skal lære om kva konsekvensar endringar i lokaliseringa av næringsliv, arealbruk, auka globalisering og teknologisk utvikling kan ha for natur og menneske. Gjennom geografifaget skal elevane reflektere over problemstillingar som synleggjer at berekraftig utvikling handlar om å sjå sosiale, økonomiske og miljømessige forhold i samanheng.
-
Drøfte aktuelle helse- og livsstilsspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder.
-
Folkehelse og livmestring
Elevene skal kunne forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon til å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, sikkerhet og miljø i både hverdags- og arbeidsliv.
Demokrati og medborgerskap
Kompetanse i naturfag gir grunnlag for å forstå og være kritisk til argumentasjonen i samfunnsdebatten, og er viktig for at elevene skal kunne være aktive medborgere og bidra til en teknologisk og bærekraftig utvikling.
-
Diskutere problemstillinger knyttet til gruppebaserte fordommer, rasisme og diskriminering
-
Folkehelse og livsmestring
Arbeid med etiske og eksistensielle spørsmål gir evne til å håndtere utfordrende spørsmål i eget liv, inkludert spørsmål som likestilling, kjønn og seksualitet.
Demokrati og medborgerskap
Gjennom å delta i etisk refleksjon blir elevene i stand til å problematisere makt og utenforskap og til å stille spørsmål ved gjengse normer.
Bærekraftig utvikling
I religion og etikk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utforske eksistensielle spørsmål og delta i etisk refleksjon over naturen og menneskets plass i den. Dette omfatter temaer som menneskehetens framtid og ressursbruk og hvilke perspektiver religioner og livssyn har på dette.