Victor fra Amazonas
Side 3
Lenger nede langs elva sitter noen jenter og lager ‘masato’. Masato er en drikk kichwafolket liker veldig godt, og Victor tror jentene skal bruke den til påskefeiringen i morgen. Jentene ler mens de tygger og spytter ut grønnsaken som ligger i en liten trekano foran dem. “Alli puncha”, roper Victor fra båten. “Har dere sett en gul volleyball?”. “Nei, dessverre” sier den nærmeste jenta med munnen full av grønnsaker. “Du kan spørre guttene litt lenger nede i elva”, sier en annen jente. “De øver på et musikkstykke de skal framføre i morgen”.
“Alli puncha”, roper Victor fra båten. “Har dere sett en gul volleyball?”.
“Nei, dessverre” sier den nærmeste jenta med munnen full av yuca.
“Du kan spørre guttene litt lenger nede i elva”, sier en annen jente.
“De øver på et musikkstykke de skal framføre i morgen”.
Victor og faren ror videre til Victor hører lyden av en jevn trommerytme og munter fløytemelodi.
“Se pappa, der er de”. Faren tar et par bestemte åretak for å svinge inn mot land.
“Alli puncha! Har dere sett en gul volleyball flyte forbi?”, spør Victor med håp i stemmen.
Musikkøvelsen blir ledet av en eldre mann som tar trefløyten fra munnen før han svarer kort: “Dessverre gutt, ingen ball her”.
Mannen er rask med å ta fløyten opp til leppene igjen, og spiller videre.
Victor ser nedover elva. Han oppdager en ferge som står fast på en sandbanke. Det er lite vann i elva etter en lang periode uten regn. Det gjør det vanskelig å seile fergene opp og ned elven.
“Se fergen, pappa”. Ved fergeleiet er det fullt av folk som er lei av å vente. Mange skal på jobb, andre skal til byen for å treffe familie. Noen skal også til legen. Det er nemlig ikke noe lege i landsbyene her. Victor flytter blikket videre for å se etter den gule ballen.