Victor fra Amazonas
Side 3
Lenger nede langs elva sitter noen jenter og lager ‘masato’. Masato er en tradisjonell drikk, og Victor regner med de skal bruke den til påskefeiringen i morgen. Jentene smiler og ler mens de tygger og spytter ut yucaen som ligger i en liten trekano foran dem.
“Alli puncha”, roper Victor fra båten. “Har dere sett en gul volleyball?”.
“Nei, dessverre” sier den nærmeste jenta med munnen full av yuca.
“Du kan spørre guttene litt lenger nede i elva”, sier en annen jente.
“De øver på et musikkstykke de skal framføre i morgen”.
Victor og faren seiler videre til Victor hører lyden av en jevn trommerytme og munter fløytemelodi.
“Se pappa, der er de”. Faren tar et par bestemte åretak for å svinge inn mot land.
“Alli puncha! Har dere sett en gul volleyball flyte forbi?”, spør Victor med håp i stemmen.
Musikkøvelsen blir ledet av en yachak som tar trefløyten fra munnen før han svarer kort:
“Dessverre gutt, ingen ball her”.
Han er rask med å føre fløyten opp til leppene igjen, og lar de muntre tonene trille videre.
Victor lar blikket hvile på elva. Speider etter den gule lille prikken. Idet han flytter blikket til motsatt side av elven ser han en ferge som står fast på en sandbanke. Det er lite vann i elva etter en lang periode med tørke. Det gjør det vanskelig å seile fergene opp og ned elven.
“Se fergen, pappa”, sier Victor. Ved fergeleiet er det fullt av utålmodige reisende. Mange skal på jobb, andre skal til byen for å treffe familie. Noen skal også til legen. Det er nemlig ikke noe lege i landsbyene her. Victor flytter blikket videre for å se etter den duppende gule ballen.